Sigvald
2013-03-20 18:13:41 UTC
I dag, 20. mars, er det nøyaktig 10 år siden frigjøringen av Irak ble
innledet. Helt siden den gang har naive krigsmotstandere i praksis
først støttet Saddam Hussein og senere Baath-opprørere og al-qaida-
terrorister. Ja, selv 10 år etter krigsutbruddet nekter
krigsmotstanderene å innse at deres spådommer er gjort til skamme. I
en fersk kommentar fastslår den amerikanske ekspert-kommentatoren,
Leif Babin, som selv har tjenestegjort i Irak (han er således øyenvite
og førstehåndskilde) at de vestlige styrkene seiret i Irak:
http://www.foxnews.com/opinion/2013/03/19/won-in-iraq-veteran-take-on-war/
---------------------
The long war in Iraq—known to the U.S. military as Operation Iraqi
Freedom—has been labeled many things from a war of liberation to an
illegal occupation to the worst American military blunder since
Vietnam. But for those who served on the battlefields of Iraq, who
fought the enemy and sacrificed much sweat, blood and tears, we call
it something else: Victory.
Much of the American public doesn’t know what to make of the Iraq War.
This is fueled in part by misconceptions in the news media, inaccurate
portrayals in television and movies, and a lack of coverage of the
latter years of the war once violence levels plummeted. There never
was widespread acknowledgement of the evils of the Iraqi insurgents
toward their own people. In addition, the extraordinary security gains
that were achieved at tremendous cost and personal sacrifice by
American military forces were never displayed. In spite of this, from
my perspective through three combat deployments to Iraq, it is
absolutely crystal clear: We won.
---------------------
I forhold til den norske debatten fremstår dette som en solid triumf
for FrPs Morten Høglund som hele tiden helhjertet støttet opp om den
vestlige innsatsen i Irak, og en tilsvarende tøff nedtur for anti-
vestlige krigsmotstandere som Petter Nome.
At irakerne ikke har klart å holde fred seg i mellom etter
frigjøringen skyldes selvsagt ikke vestlig innblanding, men interne
kulturelle motsetninger og ikke minst religiøse motsetninger mellom
ulike muslimske grupper. Tyskerne oppførte seg ikke slik mot hverandre
etter WW2 selv om også de er preget av innbyrdes ulikheter. Bayerne
krevde ikke selvstyre slik som kurderne, og katolikkene og
protestantene gjøv ikke løs på hverandre slik sunni-muslimene og sjia-
muslimene gjør i Irak. Kristen toleranse og nestekjærlighet, som er
deres felles moralske grunnlag, innbyr på ingen måte til slikt. Setter
man det hele litt på spissen kan man gjerne si at mens islam er roten
til volden, kaoset og stagnasjonen i det irakiske samfunnet var
kristendommen roten til det tyske wirtschaftswunder - den imponerende
tyske fremgangen og gjenreisningen etter krigen. Dette blir bare enda
tydeligere om man i tillegg sammenlikner utviklingen i det kristne
Vest-Tyskland med den parallelle utviklingen i det ateistiske Øst-
Tyskland.
Sigvald
innledet. Helt siden den gang har naive krigsmotstandere i praksis
først støttet Saddam Hussein og senere Baath-opprørere og al-qaida-
terrorister. Ja, selv 10 år etter krigsutbruddet nekter
krigsmotstanderene å innse at deres spådommer er gjort til skamme. I
en fersk kommentar fastslår den amerikanske ekspert-kommentatoren,
Leif Babin, som selv har tjenestegjort i Irak (han er således øyenvite
og førstehåndskilde) at de vestlige styrkene seiret i Irak:
http://www.foxnews.com/opinion/2013/03/19/won-in-iraq-veteran-take-on-war/
---------------------
The long war in Iraq—known to the U.S. military as Operation Iraqi
Freedom—has been labeled many things from a war of liberation to an
illegal occupation to the worst American military blunder since
Vietnam. But for those who served on the battlefields of Iraq, who
fought the enemy and sacrificed much sweat, blood and tears, we call
it something else: Victory.
Much of the American public doesn’t know what to make of the Iraq War.
This is fueled in part by misconceptions in the news media, inaccurate
portrayals in television and movies, and a lack of coverage of the
latter years of the war once violence levels plummeted. There never
was widespread acknowledgement of the evils of the Iraqi insurgents
toward their own people. In addition, the extraordinary security gains
that were achieved at tremendous cost and personal sacrifice by
American military forces were never displayed. In spite of this, from
my perspective through three combat deployments to Iraq, it is
absolutely crystal clear: We won.
---------------------
I forhold til den norske debatten fremstår dette som en solid triumf
for FrPs Morten Høglund som hele tiden helhjertet støttet opp om den
vestlige innsatsen i Irak, og en tilsvarende tøff nedtur for anti-
vestlige krigsmotstandere som Petter Nome.
At irakerne ikke har klart å holde fred seg i mellom etter
frigjøringen skyldes selvsagt ikke vestlig innblanding, men interne
kulturelle motsetninger og ikke minst religiøse motsetninger mellom
ulike muslimske grupper. Tyskerne oppførte seg ikke slik mot hverandre
etter WW2 selv om også de er preget av innbyrdes ulikheter. Bayerne
krevde ikke selvstyre slik som kurderne, og katolikkene og
protestantene gjøv ikke løs på hverandre slik sunni-muslimene og sjia-
muslimene gjør i Irak. Kristen toleranse og nestekjærlighet, som er
deres felles moralske grunnlag, innbyr på ingen måte til slikt. Setter
man det hele litt på spissen kan man gjerne si at mens islam er roten
til volden, kaoset og stagnasjonen i det irakiske samfunnet var
kristendommen roten til det tyske wirtschaftswunder - den imponerende
tyske fremgangen og gjenreisningen etter krigen. Dette blir bare enda
tydeligere om man i tillegg sammenlikner utviklingen i det kristne
Vest-Tyskland med den parallelle utviklingen i det ateistiske Øst-
Tyskland.
Sigvald